Noe helt eget er det ved denne dagen, som egentlig er en
travel arbeidsdag, der en til syvende og sist stuper ned i en stol og avslutter
uka. Med andre ord en vanlig hverdag.
Hva er det da som får skrittene til å bli lettere, blikket til å bli
klarere, smilet løsere? Tanken på den lille dyrekjøpte frihetsfølelsen: nå
er det hele gjort. Akkurat i dag føles helga lang. Jeg kan sove, lytte, lukte,
bevege meg, få lange samtaler, gode måltider, lange bøker, ha masker som venter
på å bli strikket. Kjenne smaken av rødvinen akkompagnert av vignetten til Nytt
på Nytt, se rundt meg og konstatere at huset er vasket, bikkja matet og luftet.
Katten maler ved føttene mine. Kanskje er det dette som er selve lykken, de små
tingene som er i orden. På plass. Fred i sinnet. Fredag på kalenderen. Du føler
at du har tid. Eier tid.
 |
| Fredag, sensommer, hytta, mannen hunden, vinen, gleden....og myggen |
Det har vært mange fredager i livet mitt. De som ikke er typiske
er liksom ikke ordentlige. Kanskje er jeg ferd med å synke ned i en «huset
mitt, hytta mi, sofaen min, puta og dyna og senga mi»-tilværelse som til slutt
får deg til å gro fast? Noe så skrekkelig. Men realistisk, ja jøss.
Bloggere opptar meg. Jeg prøver å knekke kodene deres. Hvorfor
elsker noen Fotballfrue mens andre stortrives med Livs Lyst? Blir vi glade av
dem? Eller misunnelige? Høyest på rankinglistene over antall lesere rager rosabloggerne,
de som tegner bilder av seg selv som balanserte, vakre, velproposjonerte, selvforherligende
livsnytere. I den andre enden finnes de som blogger om sin utilstrekkelighet,
avfotograferer rot og uenighet. Begge beveger seg i ytterlighet av dem som er
litt av alt. Det er flest av oss der. Men det ligger drømmer i denne
hvitmøblerte, bollebakende yogaverdenen. Vi vil bittelittegrann dit.
De produserer fredag hver dag. Det er det de gjør. Nyvasket,
nystrøket fredag. Alle regninger er betalt i de rosa drømmebloggene. Ingen støvdotter,
bekymringer eller middagsrester, ingen er utrente eller forspiste. Vi vil ikke
se festen deres. Vi vil se en lykkelig hverdag.
Bestemor var ingen rosablogger. Hun kom aldri til å vite hva
en blogg er fra 1912 til 1996. Bergit og Knut bodde på en ganske liten gard øverst
oppe i Liheia i Bø, der helgene ikke var lengre enn tida mellom dyrestellet
søndag morgen til samme kveld. Likevel fant besteforeldrene mine øyeblikk av
fred. Hun sydde bittesmå sting på Øst-Telemarkbunader i fleng i kroken sin ved
vinduet med bena på en stol. Ved siden av sto radioen. I den andre enden satt
bestefar med kikkerten og så utover bygda. Det sammenbrettede radio- og tvprogrammet
for hele uka og brillene i vinduskarmen.
Hysj, sa han når det var værvarsel på radioen. Indre Agder og Telemark, Hardangervidda
aust, fjelltraktane i Telemark. Så leste
han avisa fra A til Å, og fortalte henne hva han leste. Det var deres fred. Tida
til å sette seg ned og tenke at nå er alt gjort for i dag. Brødet gjæret i det
store brune fatet på benken, hesjene var hesjet. Rytme. Rutine. Det fremstår
som enkelt.
Akkurat det vi leter etter alle sammen. Det ukompliserte. I
hvert fall av og til.
Fredag hadde ikke vært fredag uten alle dagene i mellom. Da ville
den ha mistet sin særegenhet. Likevel er
det kanskje noe å tenke på dette med ro. Fred. Kan jeg finne noen øyeblikk av den
de andre dagene i uka, også? En time med pusling. En halvtime med ingenting?
I hvert fall er en ting sikkert: Bruk tid på ting som gjør deg ordentlig glad.
Lev med at det finnes svin i skogen. Så enkelt, og skikkelig vanskelig. En må
jo lure på hvorfor.
Får så fine freda`sbilder i hue Anne..tusen takk!
SvarSlett