|
Fra opptakene til Norge Rundt i Brekkeparken i Skien |
Hvis noen hadde sagt til meg for ti år siden at jeg skulle strikke i Norge Rundt, hadde jeg kikket dumt på dem. I hvert fall ledd. Men nå skjer det. Denne til nå relativt ukjente siden ved Spånem skulle ikke bare bestå av strikketøy på Facebooksiden min, men et innslag, ja på Norge Rundt.
|
Setesdalsgenser med dunanorakk fra 50-tallet signert Bredesen polar |
Dere har sikkert lagt merke til den hurtig voksende Koftegruppa på Facebook? Sist jeg så hadde den passert 8000 medlemmer. Unge og gamle stiller spørsmål, finner oppskrifter og skaffer seg allianser over garnnøstene. Hva har dere på pinnene i dag da, jenter, spør de kanskje. Jeg er ikke helt der ennå, men jeg er blant dem som strikker, strikker og strikker. I sofaen, på trappa, når jeg er passasjer i bilen. Jeg har ikke gjort noe nummer av det. Ikke før Facebook kom, og ikke før Koftegruppa kom. Så har nasjonens økende håndarbeidsglede ført til fellesskap, strikkekafeer og en strikkeklubb med venner som vil hverandre vel.
|
Fra venstre: nikkerstrømper i selbu- og telemarksmønster, en nordlandskofte, setesdalsgenser og Peer Spook-genseren fra Husflidens 90-årsjubileum i 1981. Foran Cortina-genseren fra OL i 1956. Den olivengrønne aner jeg ikke hva er. |
Min store glede er kofter, gamle kofter og mønstre - og særlig de gamle skigenserne vi slet oss gjennom skiløypene i. Få klassebilder fra sekstitallet var uten vannkjemmet lugg og strikkegenser på. Ikke kaster jeg noe, lite er gitt bort. Moren min har strikket, jeg strikker. Jeg lyver neppe om det finnes 60 forskjellige plagg i hus og hytter hos oss. Alle har sin lille historie, har tilhørt en person, stammer fra en spesiell tid. Felles for dem alle er at de representerer kvinners kulturhistorie, den som historiebøkene sjelden husker. Generasjoner med kvinner som etter en lang arbeidsdag har satt seg ned i halvmørket med sy- og strikketøy. Litt av lyst, men mest av nødvendighet. Koftene fikk mønster, for da ble de doble og varme. Når de var utslitte ble de rekket opp og gjort om til nye, til de helt gåene havnet som isolasjon i glisne husvegger eller ble karvet opp til ulldyner.
|
En gammel kofte med beisflekker på hytta. Koftegruppa på Facebook fant ut at dette er Helle-kofta. |
Strikker du noe, tenker du automatisk mer på den personen du strikker til. Verden er full av vordende mammaer som har strikket 10.000 tanker og drømmer inn i det lille hentesettet til babyen sin.
Den montone løkkeleken med pinner kan minne litt om å traske på en ulendt sti. Det gir rytme, ro, tankespinn og kreativitet. Ulla er sanselig. Den lukter naturen. Å skape noe er sanselig. Å få det til gir gledesbobler.
Så er det slik da, at du kan skravle, se på TV og strikke samtidig. Noen kan til og med gå og strikke (ikke jeg). Bare ikke mønsteret er for vanskelig, da.
|
Klapp meg i stedet, da! |
Har du prøvd å forstyrre en som teller masker før? Gjerne har kommet 150 masker avgårde før du får det til å stokke seg for henne? Kast deg øyeblikkelig ned og be om nåde.
Pinner stikker som kjent.
Hei! Vet du hvor man kan få taki oppskriften til helle-koften? :)
SvarSlett