Sentrum ble periferi

For hvert år blir sentrum mer periferi mot mastodonter av kjøpesentra, groende opp som paddehatter. Dit bare biler kan kjøre. Utvider ett, så utvider ett til. Snart er de så store at de svulmer seg helt fram til hageporten din hjemme.

Vi elsker å hate disse upersonlige betongklossene, ofte grodd ut av gammel industri, som ødelegger for bymiljø og friskluft.

Til kjøpesenteret vi drar, som en slags underlig øvelse i askese og selvpine. Vi tråkker gangene i daglige 17. mai-tog, legger igjen i snitt en 500-lapp per person hver eneste gang. For det er så deilig, så deilig å kunne kjøre helt fram, parkere gratis, slippe regn og vind og finne alle nitten klesbutikkene du har lyst til å titte inn i på samme sted.
Så møter du folk der, må vite. Rare, fine, kjente og ukjente. Folk fra bygdene på lørdagshandel. Andre tenåringer som du kan henge med og gjøre ingenting sammen med.

Være gammel og slippe å være redd for å skli på isen og falle.

Det er bysentrum det, folkens. Byen har sklidd ut og fått tak over hodet. Vi må innse det, og det er politisk villet. Ellers hadde det ikke vært noen kjøpesentra. Det nytter ikke å stoppe det, heller ikke sette bein på det. Å forlange parkeringsavgift slik planen er nå, hva godt er det? Skal man forsøke å drepe den som faktisk har vunnet kampen om kundene? La heller alle gamle bysentra ha gratis parkering i området rundt kjernen. Så får det koste skattekroner.

I stedet bør man titte inn i sentrumet sitt og tenke: Hva skulle fått meg til å ville hit? Er det store matbutikker, sportskjeder, bilforretninger, byggevare? Neppe. I hvilken som helst storby i Europa skjer det samme: Sentrum er stedet for kinoen, restaurantene, kaffebarene, kafeen, pubene, Asiamat-butikkene og delikatessene, spesialbutikkene, arbeidsplassene. Folk bor mer i sentrum enn vi gjør her. Der det er vakkert, tradisjonsrikt. Der finner du varene du slipper å bære tungt for å få hjem.

Alle som en har gigantiske kjøpesentra på utsiden av sentrum. Akkurat som oss. Men de har antakeligvis funnet den rette balansen. Og: har nok befolkning og turisme til å fylle begge.

Hvis Skien Aktiemølle blir boliger, kommer Skien til å ha et enormt sentrum. Fra Lie i nord til Herkules i sør, via Klosterøya. Vi er ikke stor nok befolkning til å få dette enorme arealet til å leve. Hvem orker å legge ut på søndagsrusletur i en folketom gågate? Se inn i tomme butikkvinduer?

Da går vi heller en tur i skogen og snakker med trærne.

I en tid da Skien og Porsgrunn smelter stadig mer sammen, er en ting klart: Fyll sentrum med folk som skal bo. Med folk som skal spise, underholdes, ha fritidsaktiviteter. Storhandelen og butikkjedene er bare å glemme. Det er et annet sted.