Vi får ikke glemme

Mars 2010: Fire norske tiendeklassinger leser foran en vegg i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen:

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

                                                        og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
                                                        Du må ikke tåle så inderlig vel
                                                        den urett som ikke rammer dig selv!

              Jeg roper med siste pust av min stemme:

                                                         Du har ikke lov til å gå der og glemme!

                                                         Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
                                                        De puster på hatets og ondskapens glør!
                                                        De liker å drepe, de frydes ved jammer,
                                                        de ønsker å se vår verden i flammer!
                                                        De ønsker å drukne oss alle i blod!
                                                         Tror du det ikke? Du vet det jo!

             I dag er det 9. april, den dagen demokratiet vårt ble satt på den hardeste prøve, i 1940. Akkurat det følte nok dikteren Arnulf Øverland da han skrev "Du må ikke sove" mens han satt fanget i Sachsenhausen. Hjemme hadde en totalitær makt tatt fra oss demokratiet vårt, vi ble straffet,fengslet og drept for det vi trodde på, eller bare fordi vi hadde en annen hudfarge eller religion.

Fangedrakter i Auschwitz ...og barn av vår tid som ser på

I år feirer vi at Grunnloven er 200 år, og spør oss om den har betydning lenger. Om vi kunne ha spurt Arnulf Øverland, hadde han ikke vært i tvil. Den er rammen for oss som demokrati, utgangspunktet for alle andre lover.
I dag skal jeg til bystyresalen i Skien hvor vi skal snakke om nettopp det med politikere, frivillige organisasjoner og andre. Det blir spennende.

                                           Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
                                           Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
                                           Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
                                           Du må ikke sove mer i natt!

Måtte vi aldri, aldri slutte å bry oss.