Villblomstsommeren

Sandsetdalen, Tinn, juni 2013

Aldri har smørblomstene vært større. Eller gulere. Aldri har blåklokkene nikket mer med hodene i vinden, storkenebbene skiftet mer farge. Lilla, blå. Små føtter har løpt bare gjennom jonsokblom og prestekrager, funnet markjordbær i skråningen. Vi satte opp indianertelt midt i herligheten, og lekte Målestråle, Falk og Sølvpilen. Bandt kranser til håret og plukket buketter til bestemor i svette barnehender. Det var alltid fint vær.
Selvsagt var det alltid fint vær.
Kanskje har du ligget på ryggen og mønstret sola med et strå i munnen og lest en bok langt borte fra maset? Det summer av sommer, av fluer, av spillende gresshopper. Sommeren som ikke koster noe, som bare er der. Som sjelevarmer, som duftende vitamin før høsten trekker sceneteppet ned.

Tenk at noe som er så selvfølgelig plutselig er truet?
Villenga er det. Den er ikke lønnsom nok.
Ljåslått og hesjer har forlengst måtte vike for siloer, plastballer, kunstgjødsel og slåmaskiner. Ingen venter vel at bonden skal snu og gå bakover i tid for at romantikken skal leve  videre? Alle som har vært med på slåtten vet hvor drepende kjedelig (og slitsom) den var. Hvert år, hver eneste sommer. Alltid vekket av en bestefar som bannet over slåmaskina. Inn med frokost og ut med  riva. Ingen tenkte på å hoppe i det fæle høyet etterpå. Det eneste som sto i hodene våre var å komme oss til nærmeste bekk for å få svømt av seg høyfrø og jord, for etterpå å storme ned Liheia til Løvlund for å kjøpe is. Så høyballene er dere vel unt, kjære bønder. Slåmaskiner og siloer, også. Skulle bare mangle.
Jeg rykker da ikke tilbake til manuell skrivemaskin jeg, heller.
Kulturlandskapssenteret er bekymret. Den gamle slåtteenga, den som ble slått med ljå og seint på sommeren, er i ferd med å forsvinne. Gresset vinner når kunstgjødsel blir tilsatt for å skaffe bedre for.
Husdyrholdet i Telemark har gått ned, og dermed behovet for høy. Vollene gror igjen med busk og kratt.Uslåtte setervoller mister blomsterprakten om ikke de ikke blir slått sent på sommeren, slik at blomstene lettere kan frø seg.

Næringssituasjonen i en slåtteeng er slik, at hvis ingenting blir tilført, får ikke det dominerende og storvokste artene anledning til å ta plassen fra de små. Artsrikdom i enga gir også artsrikdom til insekter, som sommerfuglene. Slik henger naturen sammen.

Vi har en jobb å gjøre. Redde de engene som reddes kan, slik at barna og barnebarna våre kan kjenne det samme som oss. Fargene, luktene. Barbeinte i sommerenga.