Ved vintersolverv

Vinteren krabber under huden og gjør det vondt å gå. Kjøre bil. Komme seg dit en vil. Men så er den der, og er ikke så ille likevel. 17 kuldegrader på en uoppvarmet hytte en fredagskveld? Pyttsann. Vi lærer å leve vinteren nok den gang. Når sola snur om en uke, snur den til det lyse. Hvor godt er ikke det? Vi spikker flis, setter alle ovner til og tenker nesten ikke på varmekabler og Ring Hytta Varm i det hele tatt. Bøtta med vann vi forlot sist er gått over til isklump, og har kulerund bunn.

Vinteren kaster ikke bare skygger. Den leverer månelys, panoramaer av ild på himmelen, av pastell, kaskader av snøfnugg som glitrer, skare som knaser blått, skispor. I dalen er det kanskje grått, men se opp på nuten! Der bryner sola seg på Sandsetnåse, som om det er påske.

 

I elveråkene bobler det her og der, mellom magre bjørkelegger er det harespor. Tre dompaper kvitrer mellom granene på Knutstaul, som om de var bestilt fra et julekortfirma. Du og jeg og dompapen.

Brage borer hodet ned i nysnøen, ruller rundt som i det reneste spa. Stormer av gårde over en snølagt setervoll. For tykkpelsede hunder er vinteren den egentlige sommeren.

 

Vi er veldig ute når vi er ute. Hver rose på kinnet er en hedersbevisning. Tjukke votter og lua på nesa. Belønningen er å tørke frosne støvelbein foran peisen etterpå. Finne ro og bake serinakaker her i stedet for hjemme. Hente inn en liten granbusk å pynte. Lys på bordet. Ingenting er mer fredfylt enn førjul uten stress. Finne glede i å bruke tid, la disse lange, mørke kveldene få et innhold. Det hyggelige innholdet kan være hva som helst. Bake. Vaske. Snakke. Lese. Gå tur. En god film.

Mulig kan vi romantikere være vonde å leve med. Vi drømmer og mimrer, røres av de underligste ting. En gjenglemt ting i skapet fra barndommen, en julepynt som minner deg om noe, en hund med snuten full av snø. Kanskje finner hun ikke de største opplevelsene blant feiringer og merkedager, men i hverdagen?  Hverdagsromantikeren er en heldig fant, siden det er i overkant flest av dem. Når selveste jula kommer, er hun egentlig ferdig med å ha det kjempefint. Nå har hun det bare fint, og kan ta ned juletreet 3. juledag.

Magien er i forventningene, den. Freden bor i ryggraden, og utløses med trasking langs snølagt grusvei mens du småsnakker med bikkja. Gjerne om de viktige ting i livet, siden du alltid får rett. Hunder er enige dyr. Det er derfor de er så fine.

De gamle kakeoppskriftene ligger på kjøkkenbenken. Skaphyllene har fått årets vask. I bakgrunnen synger Frank Sinatra. Livet synger bittelitt med. I hvert fall akkurat nå. Nå, før jul.

Det er for så vidt nok, det.