En liten norsk skihelt

Hun har en liten garntråd med en knapp festet på genseren jeg strikket. «Made with Love» står det på den. I går ankom den bittelille Mariusgenseren en postkasse i Washougal, Washington. Til Signe, halvannet år, med Spaanem til etternavn. Aldri har jeg møtt verken henne eller foreldrene, Anne og Matt. Aldri sett Washougal.  Likevel føler jeg at jeg kjenner dem littegrann gjennom daglige små meldinger på Facebook. Hvordan oppsto dette vennskapet? Jo, etter at jeg googlet «Anne Spånem» og fant ut at det er fire av oss. To i Norge, to i USA. De to i USA er svigerinner, den ene heter Anne som meg, den andre Anna. Verden er liten, og nå finnes Facebook.

I 1837 dro pioner-Spaanem – selveste Snowshoe Thompson til USA, syv år gammel, hengende i lanken på sin mor, enken Gro, som måtte sette igjen sine to eldste barn i Norge fordi hun ikke hadde råd til billetten. Jon Torsteinson Rue havnet først i Illinois, men slo seg ned i California etter han i 1857 fikk jobben med å føre en kvegflokk dit. I California begynte han som postbud, og fikk helteglorie som «Master of California skiing».  Og en statue, må vite. Tinndølen med en stokk som skistav, trålet Sierra Nevada på kryss og tvers i all slags vær med tre meter lange ski og sekken full av livsviktig post og medisiner. Historien endte med at han giftet seg med en engelsk lady, Agnes Singleton, i 1866. Det er nok det nærmeste vår familie kommer Downton Abbey.

Akkurat nå er det mellom fire og fem millioner norskættede i USA, nesten flere nordmenn enn vi er her er hjemme. Da jeg vokste opp, fikk jeg lese amerikabrev og møte mine fjerdegenerasjons slektninger fra «over there» hver eneste sommer. Noen brakte nylonstrømper og Wrigley’s Juicy Fruit, som om det var Marshallhjelpen som kom.  Noe hang nok igjen i ryktene om et stusselig moderfolk: Tinn kommune hadde en gang den største utvandringen i Norge i forhold til folketallet. Mer romantisk var det ikke enn at folk holdt på å sulte i hjel på fjellgårdene.

Men de heier på oss, som i Mt Horeb der de synger:

Romegraut og lefse,  Lutefisk og prim,

Mt Horeb High School, team, team, team!

Signe har nettopp flyttet fra Wisconsin til Washington. Kontakt har Anne Spånem og Anne Spaanem hatt siden lenge før Signe ble født.  Da jeg sto opp i morgen lå det blide bilder og ventet på meg på Facebook. Genseren var framme. Den passet. Vår tids amerikabrev. Ja, det kom en tåre i øyet.

Snowshoe Thompson

Vel kan vi snaut kalles slektninger, så langt unna er det. Men likevel. Bånd er bånd, knyttet sammen av historiens gang, eller en tilfeldighet. Det ene er ikke dårligere enn det andre. Når Signe stabber rundt i sin Marius, gjør hun det med rette. Skigenser til en liten etterkommer av en helt på tre meter lange ski.


English version for my relatives:

A little, Norwegian ski-hero

I knitted a sweater for her,  attatched a  button with «Made with love». The small ski-sweater arrived in a mailbox in Washougal, Washington last night. To Signe 1 ½  years old with the family name Spaanem. I have never met her og her parents Anne and Matt. Never seen Washougal. But I feel I know them a little bit through daily glimpses on Facebook. How did I find them? I googled «Anne Spånem» and found four of us, two in the US and two in Norway. The Americans are sisters in laws, one of them Anne, the other Anna. The world is a small place and now we’ve got Facebook.

In 1837, old pioneer Spaanem. Snowshoe Thompson himself, seven years old, made it to America holding hands with his widowed mother Gro – who had to leave his two elder siblings back in Norway because she couldn’t afford tickets for all. Jon T Rue lived in Illinois at first, but moved to California after bringing cattle there in 1857. In California he got a job as a mailman and ended up as a ski hero. The man from Tinn, Norway with a long wooden stick as a skipole, regularly crossed Sierra Nevada on his three meter long skis i all kinds of weather, with his rucksack filled with essential mail and medicines. He married a British lady,  Agnes Singleton, in 1866. That’s the closest our family will be «Downton Abbey». ( a fairly popular British series of the upper class)

 By now nearly five million Americans are of Norwegian heritage. That’s about the size of us back home. When I grew up, I got to read the old letters from America and meet fourth generation American-Norwegians from «Over there» every summer. Some of them brought nylons and Wrigley’s Juicy Fruit, like it was the Marshall plan after WWII. Well, they wouldn’t know. Their  old family had come from the community in Norway with the highest proportion of migration o the US, according to population. Tinn in Telemark. On the small mountain farms back there, they almost starved to death.

But they absolutely love their heritage, like in Mt Horeb, WI:

Romegraut og lefse,Lutefisk og prim,Mt Horeb High School, team, team, team!

Signe has recentliy moved from Wisconsin to Washington. Anne Spånem and Anne Spaanem have been in touch since long before Signe was born. When I got up this morning, pictures of her were all over my Facebook-page. The sweater had arrived. It fitted her, the America –letter of our time told me. I couldn’t stop that tear.

We can hardly be called relatives, but at least – there are small ties there, knotted together by history and/or coincidence.  Both is as good.

When Signe runs around in her Norwegian ski sweater, it feels so right. The right garment for  a descendant of a Norwegian ski star on  three meter long skis .